Foruten blodspor (og utdrikningslag med jentene på lørdag..!), tok vi turen til Ler på søndag for å se Gøril og Artemis (bildet) konkurrere i agility for første gang, og å treffe masse kjentfolk rundt LP-ringen. Det samme hadde flere Trøndertollere. Både Emma, Jannike og Marit hadde tatt turen i det strålende været. Tilbake til A&G: Hvem skulle vel tro at drømmeteamet vårt bare hadde trent agility i en måned? Kjempegøy å se på, og flotte prestasjoner ble det! GRATTIS jenter! Dere har stooort publikumstekke, og vi kommer gjerne og ser på dere igjen!

Helt utrolig, men nå har faktisk tiden kommet hvor Ginny skal til ultralyd for å se om flørtingen mellom henne og Emil har gitt resultater. Spennende...! Nyheter om dette dukker opp innen onsdag, folkens.

I have finally managed to overcome the disappointment about the fieldtrial slipping through my fingers! The focus has been on gametracking, both with the adorable and excellent Mira, and also Emil alone. We have been trying lots of different challenges in the track, from 4-20 hours old, maaaany angles, crossing rivulets, in the dry forrest and passing the wet bogs. And Emil does great, but once in a while the owner gets a really good feeling of where the track is - and always in the wrong direction ;o)
It all comes down to me being the weak part of us as a team, and I am the one who has to learn to trust my dog.

Ginny is about to have the ultrasound done to know if the are any puppies in her stomach, and hopefully there will be some good news...

Emil, Tuva og Tiril fikk vekselvis apportere rypa som Steinar hadde ofret for anledningen, og selv om Emil har hatt lett for å la seg distrahere av smakfulle tisper i nærheten, så lot han seg ikke affisere denne gangen (et lite HURRA for det!).
Merkelig å se hvor ulik arbeidsmåte de to rasene har. Selv om Tuva og Tiril observerte nøyaktig hvor rypa falt ned, startet de med søk helt fra grunnlinja de satt ved i det rypa falt...! Merkelig. Det må da være mye mer hensiktsmessig å starte opp søket nærmere nedfallet..? Da så det straks mer effektivt ut med en retriever i hånd: rett ut til nedfallsstedet og hjem igjen. Søket så også mer fornuftig ut hos Emil (helt objektivt sett!), som dekket et stort område på kort tid, mens setterene løp over det samme området flere ganger og med kast hit og dit - uten mye målrettet arbeid så det ut til. Det er kanskje noe med at øvelse gjør mester, men jeg holder en knapp på retrieveren i apportering og søksarbeid likevel :o)

For øvrig har dirigeringsarbeid, med hånd- og fløytesignal, stått høyt på dagsordenen.
I min nysgjerrighet måtte jeg bare prøve ut en metode jeg ble tipset om av Inga-Lena på Fosenjaktkurset. Her om dagen satt jeg og ryddet i gamle saker, og fant en bunt med hvite bomullshansker! Og dere kan vel gjette hvilken tanke som slo ned i mitt spekulative hode? Ut og trene dirigering med Emil - iført hvite hansker...! (Bare le, dere, men det funker helt fantastisk bra...!) Eller, ikke vet jeg om det er hanskene, eller Emils vilje til å samarbeide som fungerer best, men vi har hatt marginene på vår side den siste tiden!
Og vil dere så kunne se meg på neste jaktprøve iført disse fjonge hanskene?
Ikke en sjanse!!! Det ser jo totalt idiotisk ut :o)

I dag var dagen da Emil skulle få sin siste generalprøve i BK jakt. Jeg hadde virkelig sett fram til denne prøven, for Emil har hatt så fin framgang den siste tiden, og dette skulle bli dagen hvor han kunne få nok en 1. premie. Men så slo hodet mitt seg vrangt med massiv migrene, og jeg ble liggende hjemme - så syk som det går an.
Selv om det er ille nok å ligge syk, var noe av det værste faktisk å ikke kunne stille Emil på akkuart denne prøven... Jeg ønsket så gjerne å bevise for oss selv at nå er vi virkelig klare for AK, men nå får vi ikke muligheten før vi skal i bresjen for alvor 14.-15. juni...
Nesten utrøstelig, men med en fantastisk snill samboer som kommer med fraser som
"dere kan ikke holde på å tulle rundt i BK dere, vettu. AK-hunder skal starte i AK, de!" kan jo den tyngste stenen lette fra hjertet. Og når han like etterpå går ut et blodspor for Emil, ja da er dagen reddet, og fokus er igjen flyttet fram mot neste konkurranse!
I morgen får vi besøk av ei ung dachstispe som skal lære seg å gå blodspor, og det ser vi nå virkelig fram til!

Today was supposed to be the day when Emil would do his last fieldtrial in beginners class. But then I got sick and unable to start... I was really disappointed, as I believe Emil has done so much progress, and I was hoping he would convince me that we are ready for open class as about now. I was disconsolate, but Stein Roar managed to get me back on track saying "you aren`t supposed to fool around in beginners class. An open class dog shall compeet in open class!" And then he placed a gametrack for Emil also! What should I have done without him?
Now my focus has moved towards the gametrack-competition next weekend, and tomorrow we will practice with my friend Marita and her Dachshound, Mira.

Jeg har måttet tatt tak i stoppsignal og dirigeringsarbeidet med min heller selvstendige sønn, etter hva han viste på prøven på Haslemoen. Overraskende nok fungerer dette optimalt nå. Han setter seg sporenstreks og ser på meg for å få neste signal. Merkelig.... Jeg hadde min mistanke om at det var på prøven (eller generelt på prøver) at dette ikke fungerte, og at det ikke er noe problem på hjemmebane. Hvordan i himmel og hav skal jeg få trent dette uten å måtte stille på prøver for å "trene" der? Jeg får prøve å verve med meg noen av mine gode treningskompiser til å ta med seg kano, hagle og iføre seg en streng dommerholdning, for å øve på mer reelle jaktprøvesituasjoner. Jannike: du har jo vært busemann for Emil før, og han har sluttet med tissinga under arbeid :) Tar du timesbetalt?

På viltfronten har det skjedd et eller annet mirakuløst. De siste gangene jeg har trent med vilt har Emil plukket spontant (les: kastet seg over) alt han jobber med. Har poletten falt inn på rett sted mon tro? Det kan se slik ut, men han er og blir en lur tollergutt, så jeg våger ikke å stole fullstendig på han enda. Neste treningsøkt skal noen andre enn meg få legge ut viltet, slik at det ikke er den kjente, og kanskje kjære, lukta av meg på alt.

I går var Rival, Troja, Mauser og Emil på Byåsen og trente lydighet.
Marit hadde funnet et sted med masse forstyrrelser: en nedregnet gressbane med masse deilige dufter, barnehage, ballvegg med fotballsparkende barn og en kryssende grusvei midt over gressbanen. Jaha, her var det bare å hive seg i gang med kontakttrening med det samme.
Troja, Rival og Emil startet med en utspekulert fellesdekk...! Vi la hundene på gressbanen, mens vi selv stilte oss inne i skogen - i ly for regnet ;)
Mauser (han er fantastisk flink den hunden!) og Stein Roar trente kontakt bak hundene, som en ekstra forstyrrelse.
Jeg var veldig fornøyd med Emils fokus, og ikke èn sur mine var å spore hele kvelden! Både innkalling, stå og lineføring gikk over all forventning, selv om jeg ser at stå`en skulle vært mer bastant. Han stopper tvert, men jeg ønsker at det skal se ut som om han virkelig smeller framlabbene i bakken på kommandoen. Vi får se om vi kan få det til etter hvert. Vi har uansett god tid til å trene, for vår debut blir ikke før eventuelt på Tollarspecialen. Men lydighetstrening kan da uansett aldri skade ;)

Yesterday Rival, Troja, Mauser and Emil was practicing obedience. Marit had found a great place with lots of disturbance like a really wet and smelly grasfield, a kindergarden, kids playing football and people crossing all the time.
What a challenge I thought, but Emil amazed me again. He did every lesson very well, and his focus was irreproachable! When will I start to believe in my dog?

At last I have had the time to publish the pictures før from our training activities the days before we went to Haslemoen.
Emil and Troja were practicing tolling at Kuset, and afterwards me and Marit went for a walk with the dogs running around among the ducks...! We agreed on us never beeing happier than when we could look at our dogs running free and playng together.
This we will repeat, for sure!

I have updated several pages, but since I think many of you are of the same opinion as myself, beeing most interested in the visual stuff, I would recomand the new pictures on Emil and Ginny and their loversweek, and the pictures from our lovely stay at Haslemoen.

Etter å ha kjørt buddies med Tone og Snorre med Bounty og Castello, samt Geir med Ricci nedover til Haslemoen fredag, var det duket for grillings og (som alltid) lystig stemning i sola utenfor kaserne 13. Utrolig trivelig å møte så mange gamle kjente med samme lidenskap som meg selv...!

Neste morgen var det duket for Tollingjaktprøve, hvor ekvipasjene i år var delt opp i en videregående- og en nybegynnergruppe.
Og sjelden har jeg vel sett så mange morsomme opptrinn, og jeg har da toller selv, så jeg mener å har overvært ganske mange scener... Jaktprøver er såvisst ikke kjedelige, og hundene så ut til å ha det kjempegøy, og særlig under tollingmomentet.
Interessen for vannet og kasteren i båten ute på vannet var stor hos de fleste, men mange hadde kjempefokus og gjorde en storartet jobb.
Emil var såklart en av de som bare ikke kunne motstå å sjekke badetemperaturen nede ved vannkanten, men det hadde jeg da også forventet :) Han har gjort det samme de gangene vi har forsøkt dette hjemme, og vi har ikke hatt tid til å terpe på denne øvelsen den siste tiden av ganske opplagte grunner.
Vi fikk så først en enkeltmarkering på vann, og deretter en dobbel vannmarkering, hvor tullingen rotet noe på den siste dummyen, men avleveringene var suverene.

Deretter var det en fremadsending, hvor Emil løp litt skjevt ut, men jeg fikk dirigert han på riktig vei slik at han fikk ferten av dummyen, og avleverte flott.
Så var det søket. Mange hunder slet fælt på denne øvelsen. Det var omtrent vindstille og tørt i lyngen, og dermed et dårlig fertbilde. Jeg har vel sett Emil gjøre det bedre på felt tidligere, men han er og blir en reser på søket. Dommeren uttalte at Emil hadde
"et søk av Guds vilje" og det ble jeg vel ikke direkte misfornøyd med å høre!
Siste del av prøven besto av et søk på vann og i sivet. Emil søkte fint opp èn dummy, men så klarte jeg ikke å få dirigert han ut til den andre. Han var altfor selvstendig det lille krapylet, og overså stoppsignalet totalt, så dèt må vi terpe mer på!
Må si han var litt festlig der han svømte rundt på søk etter en dummy, men da han ikke kunne finne noen, tok han liksågodt med seg en pinne han fant på vannet.
Det er gutten sin det! Hva er vel bedre enn å finne sin egen løsning på oppgaven? Morroklumpen...
Vi hadde det i allefall utrolig morsomt, både jeg og Emil. Og moro var det at han fikk skryt for sin gode nese, fantastisk utholdenhet og fart gjennom hele prøven - til tross for sin sterke selvstendighet for dagen! Resten av kritikken finnes her.

Søndag var det utstilling som sto på tapetet, og Emil fikk vasket av seg det verste av lorten i damedusjen, i avlukket ved siden av en munter og meget hyggelig dame, på morgenen...!
Vi luffet inn i ringen i bruksklassen med tanker om en blå sløyfe, etter å ha sett flere herlige hunder forsvinne ut av ringen med denne fargen. Blant andre flotte Castello, men han var uheldig og fikk en del oppstyr av andre hunder rundt der han sto, både inn i og utenfor ringen, og ble gitt 2. premie pga. murring i rekkene. Men flott kritikk, det fikk han.
Men skitt au, blå er jo en guttefarge, så det får da gå for en gang. Men i dèt dommeren bøyer seg ned og vurderer Emil, hører jeg han si "excellent" ditt og datt, "very nice" slik og sånn, og "I really like" bla, bla, bla.... Hmmm... Sannelig kunne det høres ut til at vi skulle få ei rød sløyfe, gitt! Men plutselig sto jeg der med en hel bunt med sløyfer - både røde og rosa. Makan. CK`et var igjen i boks, og lykkeligere kunne jeg ikke bli.
Så feil kan man ta. Neste runde i ringen, og på ukjent territorium for min del: ropte virkelig dommeren ut Emil som 2. beste hannhund? Av 21 standsmessige flotte hannhunder? Litt tvilende fulgte jeg etter nummer 1 (Sunlit Upper Kess Zephyr) med eier, som sto der smilende og fortalte at deres hund allerede var fullcertet, og at vi kunne få det hvis vi manglet det. MANGLET? Vi har da vel ingen cert over hodet!
Og så kom denne militante, men morsomme, ringsekretærdamen og spurte om Emil nå var blitt champion når han hadde fått storcertet? Storcert? Var det storcert vi akkurat hadde fått? Noe så GØY! Den tullete lille "underdog`en" tok storeslem i dag!
Så da ble det ikke noen skål for Emil og Castellos blåsløyfer den kvelden, men for en blå
- og en rød, hvit og blå, og en lilla på toppen! Ricci fikk utdelt både 1. premie og HP blant sine mange konkurrenter i JK, og det må sies å være bra for ei nedrøytet jente! Og som prikken over i`en dro Bounty inn et CK! Emils utstillingskritikk.

Siste runde i utstillingsringen var i forbindelse med utdeling av årets Ole Brum pris, som går til den hunden som har gjort det best i tollingjaktprøven og utstillingen sammenlagt. Emil ble rangert som nest beste hund av alle 18 påmeldte, kun slått av søte Zorika!!! Bounty ble nummer tre og dermed VINNEREN AV OLE BRUM prisen! GRATULERER jenter! Med det ble Emil 2. beste dualhund, og bedre kan det ikke bli i mine øyne!
To Trøndertollere i toppen av to startende må da kunne sies å være en bra bragd, eller hva ;)

Mandag var det working test, og i et vilt øyeblikk av overmot hadde jeg meldt Emil på i AK denne gangen. Man må jo prøve å sikte litt høyere enn der man er, for å se hva man har i vente. BK var før lunsj, og jeg og Geir tuslet etter Bounty og de andre tollerne og fotograferte - og ble døpt "Tollerpaparazzies" av tilskuerne...! Sjarmtrollet gjorde det kjempebra, og sanket godt med poeng på alle øvelsene, og kommer nok høyt opp på rangeringen.

Så var det Emil. Vi startet ikke før ganske sent, og lysten til å ta fatt på den lange kjøreturen hjem ble bare mer og mer påtrengende. Hvis vi nullet eller i allefall hvis vi ble disket, skulle jeg bare hive alt inn i bilen og reise.
Første post besto av en dobbeltmarkering med innlagt pause etter første skudd, hvor skytter og kaster beveget seg lengre inn i skogen, før siste markering. Hvis hunden knallet, uansett om du klarte å stoppe han, var det disk. Men Emil satt han, bedre enn på tollingjaktprøven... Begge dummyer ble hentet inn, den siste etter et kort søk, med perfekte avleveringer. 10 poeng.
Neste post var en fremadsending. Emil kom skjevt ut, men jobbet seg inn mot dummyen og avleverte flott også her. 9 poeng.
Tredje post var fri ved fot i ca. 20 meter med skudd underveis, før dirigering ut til dummyen. Emil gikk jaktfot som om han aldri skulle ha gjort annet, og klarte etter litt rusk å finne dummyen. Avlevering i hånd. 13 poeng.
Fjerde post var en enkeltmarkering med skudd, hvor dummyen landet i en skråning. Emil forsvant inn i buskaset og gikk over til søk før han kom inn med dummyen. 10 poeng.
Siste øvelse var en dobbeltmarkering - en kort med skjult nedfall, og en veldig lang som lå åpen - med skudd. I denne øvelsen måtte Emil på do i det han var på tur inn med første dummy, og dreit foran dommeren! For en ufin opptreden!! Men min feil såklart, som ikke lot han få mulighet til å gjøre fra seg under konkurransen. Men nå hadde han gjort fra seg rett før vi begynte, så jeg mente det skulle være greit. Jeg fikk sende han ut på nytt, og dummyene kom inn i lynfart, men med èn litt slapp avlevering. 2 poeng!
Men: Vi hadde bestått working test i åpen klasse!!! JIPPI!!!

Etter X antall SMS`er og telefonsamtaler rushet vi hjemover - Emil god og sliten og sovende i buret sitt, og jeg blid som ei sol! Denne helga må jeg virkelig si meg fornøyd med, så etter et par dagers hvile er det bare å ta fatt på videre trening, og vi vet GODT hva vi skal trene på!
Og Geir, du har helt rett: Neste gang skal jeg ha mer tro på hunden min!
Drøssevis av bilder kommer!

I really didn`t have any expectations this weekend, but it turned out to be some of the best days of my life!
And the next time I will have greater belief in my dog...!
Pictures will come!

Vi har jo hatt en heller treningsløs periode nå, og sannelig kom konkurransene til helgen brått på. Vi skal delta i både tollingjaktprøve, WT og utstilling på pinsearrangementet på Haslemoen, og tolling - ja det har vi aldri trent skikkelig på før..! Men pytt, vi stiller på prøve likevel vi, og tar det hele svært uhøytidelig! Tirsdag prøvde vi en liten seanse, men det var ikke mye å skrive hjem om gitt. Jeg visste ikke helt hvilke gjenstander jeg skulle bruke, og prøvde meg litt fram. Ball er best, men ruller gjerne i vannet, og kasserers av den grunn. Trepinner? Niks. Tygges i stykker. Dummyer? Nei, kan ikke blande apportering og tolling. Leker? Tja.... Kanskje, men da må jeg kjøpe inn andre leker enn de pipelekene jeg har en million av, og de må ikke kunne trille. Fikk låne noen leker av Jannike i går, som Emil viste seg å være helt vill etter, så vi får prøve disse i dag.
For øvrig var både passiviteten og roen på plass, samt et forrykende tempo under selve tollingen, så noe var da bra (har lært av Ellinor at man må kunne se det positive i øvelsene man ikke har inne enda også)!

I går kveld var det igjen oppstart av lydighetskurset med Ellinor og Jon-Ketil.
Dette har vi ventet på, og hatt store forventninger til! Troja, Rival, Ricci, Alfred, Emil, Jing og Remus er fortsatt med, mens Kasper er blitt erstattet med en gråere nyanse av toller - nemlig lille Mauser. Vi er ikke så nøye på fargene vi...!
Temaet på vår gruppe var lineføring og kryp. Jeg skal ikke skryte av at lineføring er den øvelsen Emil gjør det best i, men han har blitt utrolig mye bedre siden før vi begynte med Ellinor som instruktør. Og nå går det egentlig ganske bra. Vi må jobbe masse med høyrevendinger (har nesten utelukkende terpet på venstrevendinger og posisjonering vi, "sjø", så han henger litt etter), men ellers er jeg kjempefornøyd. Startene og posisjoneringen er superbra, og han begynner å få den "följsamheten" som jeg har savnet. De andre øvelsene i klasse 1 er jeg rimelig fornøyd med, men hopp over hinder har vi ikke fått trent noe på enda. Så en start i klasse 1 er innen rekkevidde i løpet av sommeren.
Så var det kryp`en. Vi fikk en innføring i øvelsen og samtidig beskjed om å gå saaakte fram, for i denne øvelsen ligger det er stor potensiale for bakbensspøling og altfor stor fart. Små, små bevegelser framover ble belønnet. Dette var gøy, selv uten den store action`en!

Men nå er det jakta som må prioriteres!

Men da tirsdag kom og Emil fortsatt ikke viste den helt store interessen, begynte nervene å melde seg hos både Astrid og meg. Ginny var nå på 15. dag. Tankene begynte å surre fælt: var det kanskje Emil det var noe galt med? Var han for gentleman til å fullføre?
Ble han redd av at vi stadig nærmet oss for å holde tispa når han hoppet opp, og hoppet av av den grunn? Var han for ung og uerfaren og ikke visste hva han skulle gjøre?
Følte han seg trykket av Skott, som ligger høyere på rangstigen enn han selv?
Var han for spak og for lite hannhund?
Vi tok turen til veterinæren, som konstaterte at progesteronet lå på bare 1,0.
Både bra og ikke fullt så bra dette da... Det var kanskje ikke noe galt med Emil, men ville Ginny rekke å komme på topp i løpetida før de måtte reise igjen natt til søndag?
Dere vil ikke tro hvor stresset stemning vi klarte å lage de påfølgende dagene, hvor ingenting hendte annet enn at Emil hoppet på, tispa skrek, og Emil hoppet av igjen. Frustrerende!
Fredag måtte jeg på jobb, og overlot ansvaret for parringen til Astrid og Stein Roar.
Og hvilken gledelig telefon jeg fikk hjemmefra! Hundene hadde vært i storslag og hadde parret uten hyling og skriking, avhopp eller annet tull og tøys. HURRA!!
Sprett champagnen! Jeg hadde en liten intuisjon som sa at det antakelig ville bli riktig dag på fredag, noe som viste seg å stemme bra.

Neste dag fikk de prøve seg igjen, og det ble rett på sak som om det skulle være den største selvfølge også denne dagen. Prikken over i`en ble gjort samme kveld, så nå er det bare å lene seg tilbake og vente på svaret på om hundene har skutt gullfuglen!
Nå ble det ikke det optimale parringsintervallet, men de har i allefall gjort et hederlig forsøk, og jeg vet nå at jeg skal stole på Emil i framtiden - det er HAN har kunnskapen og vet når tiden er inne ;) Ingen vits i å bruke tvang eller å bite ned alle neglene her, nei!

Uansett resultat hadde vi noen fantastisk herlige dager med Astrid og Ginny på besøk hos oss. Hundene lekte og koste seg sammen, og både jeg og Astrid har munndiarè, og passet dermed godt sammen...! Stein Roar tok Astrid med på elgsafari mens jeg var på jobb, og visst fikk de sett elg på nært hold også! Tiur likeså. En stor opplevelse for Astrid, ettersom man i Tyskland ikke har all verdens skog, og det er langt mellom villmarksopplevelsene.
Hvis det nå blir valper er jeg den første som iler nedover til Tyskland for å se på de små vidundervalpene, og Astrid og hennes familie vil alltid ha døren åpen for oss.
Takk, Astrid! Ikke bare for muligheten til å bli kjent med deg, men også for alle gavene, de mange latterkulene, studie av all verdens stamtavler, treningstips og hjelp med oppvasken...!

No matter what happens when it comes to puppies, we had some very nice days with Astrid and Ginny visiting. I will be the first one to travel to Germany if some puppies are born, and I know the door will be open at Astrid and her family. Thank you, Astrid! Not only for getting to know you, but for all the gifts, the many laughs, studying the pedegrees worldwide, trainingadvices and for your help doing the dishes..!

Nå har plutselig Ginny fått løpetid to måneder før tiden, men PARRINGEN ER OMSIDER GODKJENT! Puh...
Emil har oppnådd Working Class Certificate i Norge, og da var det ikke noe problem
- men dette har han da hatt under hele parringsplanleggingen. Alle nervene som har ligget tykt utenpå både Astrid og meg i forbindelse med jaktprøven som vi trodde Ginny måtte bestå, har derfor vært overflødig..! Akk, dette tyske reglementet - men nå er alt i orden, og Astrid og Ginny ventes på lørdag. Så får vi se da, om det blir kjærlighet ved første blikk, eller om Ginny setter Emil på pinebenken en stund før han får slippe til...! Og mon tro hvordan Skott, som da er flokklederen, reagerer på at lillebror får oppleve å bli mann før han selv? Det har for øvrig kommet oss for øret at også Skott kan være aktuell for parring, men dette blir en helt annen historie som det eventuelt kommer mer om senere, hvis det blir aktuelt. Nå er det minstemann og mammas lille koseklump som gjelder!

Jeg har vært i samtale med Mattilsynet både tre og fire ganger, for å prøve å finne et smutthull i systemet som kan utnyttes slik at jeg kan få innført en tispevalp fra det eventuelle kullet før fylte tre måneder. De er ikke særlig bastante av seg i denne bedriften, og svarer vagt på enhver forespørsel, men det kan se litt mørkt ut for familieforøkelse denne gangen. Forferdelig synd, for jeg har store forhåpninger til denne kombinasjonen (jada, jeg VET det er en klisje...!), og ser for meg at det kan bli arbeidshunder av beste sort.

Det har vært en del trening og moro også den siste uka, med jakt og blodspor i fokus. Hva gjelder blodspor så har vi fokusert på avhopp med blodopphold, og Emil løste denne utfordringen mye bedre enn forventet. Det så ikke ut til at han hadde noe problem med avhoppene, og sirklet fint inn sporet som fortsatte etter 5-7 meters opphold.
Siden det gikk så smertefritt, kan jeg ikke annet enn å mistenke at sporet ikke var gammelt nok, og at han fikk løsning på ferten av fotsporene mine, så ved neste forsøk skal sporet få ligge mye lenger!
Rival og Emil fikk også gå hvert sitt blodspor som avslutning på tollertreffet, og begge guttene gjorde det bra. Det er så GØY å gå spor som du ikke har gått opp selv, så jeg håper vi får trent flere sammen i tiden framover.

Jakttrening fikk vi både på tollertreffet forrige søndag og sammen med Retrieverklubben på torsdag. Her gjelder det å utnytte tiden før det kun står løpetispe i hodet på gutten!!
På tollertreffet fikk Emil gå en singel walk-up, var taus som i graven og gikk supert jaktfot. Feltet gikk også alldeles etter boka, og da er da jeg strålende fornøyd!
Jakttreninga på torsdag gikk også svært bra, men jeg har nok litt for høye forventninger til Emil. Han bommet på en lang markering, til min store skuffelse... Dette kan han da egentlig? Men bevares; jaktfot, "följsamhet", passivitet, lydnivå, lydigheten, og alle de resterende øvelsene (inkludert to lange markeringer - èn åpen og èn i skjul) satt jo som spikret, så jeg hadde vel egentlig ingen grunn til å furte... Så der har vi det: problemet er vel gjerne føreren selv, som bare legger på minnet det som ikke går så bra. Jeg vet med sikkerhet at det finnes flere som meg :)

I går hadde jeg og Johanna idèmyldring og oppstart på Trøndertollernes nye nettside. Jeg synes vi kom i mål med et flott utgangspunkt for videre utvikling, og siden vil nok framstå litt mer innbydende og up to date enn den forrige. Forhåpentligvis tar det ikke for lang tid før den kan publiseres!
Denne helga har undertegnede arbeidshelg, i bytte mot fri neste helg hvor Emil i utgangspunktet skulle på dobbelutstilling på Fosen. Det ser ut til at begivenheten utgår til fordel for parring, men for all del, man må jo prioritere ;) Kanskje tar vi en tur på lørdag, for Astrid og Ginny ankommer først på kvelden. Det er jo alltid så morsomt å hilse på mange gamle kjente!
I morgen skal vi på jakttrening med vilt, og mandag er det møte i jaktkommitèen her på Lundamo med tilhørende jakttrening da også. Men SÅ blir det vel treningsfri i et par uker...!

...and we were worried about not getting the approval of this mating within July!

På kvelden var det igjen tid for jakttrening med våre tollerkompiser. Ekstra gøy var det at nye jaktinteresserte, Emma og Peik, hadde tatt turen for å se hva det var vi holdt på med! De øvrige oppmøtte var Rival (som omsider har fått egen blogg!), Alfred, Jing, Remus, Troja og Emil.
Emil fikk trent på stoppsignal på langt hold med en forstyrrende person der ute. Det har vist seg å være vanskelig for Emil å høre på signalet mitt på lang avstand, så lenge det står en person der med en fristende dummy. Han fikk se at en dummy ble lagt ut, før vi snudde oss rundt slik at Johanna fikk plukket opp dummyen igjen. Deretter sendte jeg ut Emil og lot han lete en stund før jeg blåste stopp-signal. Dette for å få han trett av å lete, slik at han forhåpentligvis vender seg mot meg for hjelp. Da han satte seg, ble han belønnet med at jeg kastet en kong bak han.
Det måtte noen repetisjoner til før vi lyktes. Han er en standhaftig søker den karen. Han var skråsikker på at han hadde sett dummyen lande der, og hadde store problemer med å gi seg med søket. Jeg lot han nok ikke lete lenge nok de første gangene heller, og blåste for tidlig. Men vi fikk det da til til slutt, så her er det vel bare å trene videre og håpe på at det går opp et lys etter hvert. Og sannelig er det vel noe å lære for meg også...! Ha is i magen og vent.
Deretter fikk Emil lagt ut et felt med en måse, en due og en skjære. (Takk, Johanna, for at du ofret viltet for oss!)
Selvfølgelig fant han måsen først, den fuglen jeg var rimelig sikker på at han aldri ville hente, og som kjent henger Emil også over det første viltet. Men etter oppmuntring tok han fatt i fuglen, og kom inn med den etter å ha forsøkt flere måter å bære den på. Vi kunne nok ha avsluttet der, men siden han allerede hadde tatt inn den jeg mente var vanskeligst, så fikk han hente de to andre også. Det var nok en god belønning det, tenker jeg. Avleveringene går fint med dummy, og det ser ut til å gå bra også med vilt. Godt er det, for til høsten ligger det an til due- og forhåpentligvis også gåsjakt - i tillegg til and- og skogsfugljakt! Mye å glede seg til altså!

Det er lagt ut nye bilder av Ginny under utstilling i München i mars, samt dummy-F prøve på Astrids hjemmeside. Det ser lovende ut hva gjelder godkjenning for parring, men jeg våger ikke å glede meg før det står skrevet i blekk og papir...

Have a look at the new pictures of Ginny on Astrids homepage from when she was attending a show and the Dummy-F test in March. What a charming female we hopefully will get to know in just a short while.

Hva gjelder jakttrening har Emil kommet inn i en god stim der også. Torsdag trente vi med Retrieverklubben, og Mr. Vanligvis Litt Vel Ivrig gikk jaktfot som en gud, med full fokus på meg og oppgavene, og sannelig vil jeg vel også driste meg til å omtale han som fullstendig passiv også, med den der indre roen vi har snakket om så mange ganger - men sett så altfor sjelden. Måtte det bare vare...

Jeg har vært så heldig å få noen herlige bilder av Emil i aksjon fra både Henrik Jensen (vår alltid like ivrige og suverene tollerfotograf), Ola Zetliz og min kjære mor. Disse finner du ved å følge denne linken.

The last few days have been great when it comes to training.
Thursday and Saturday Emil had two days of gametracking, and he did surprisingly well! Last spring I almost lost my faith when Emil got only 2nd prize in a competition...
Now I see there is great hope of Emil doing very well in this practice also, as he shows to be of extremely high motivation and follows the track as a vacuumcleaner. So it looks like the roedeer hunting hasn`t done any harm to him following game-bloodtrack after all!
The stud will ofcourse get to do as many gametrack as he would like the following weeks and months.

Vi har nå sannsynligvis klatret opp vår siste fjelltopp på ski for denne sesongen.
Forrige helg tok jeg med meg Emil og Mauser på hytta, og målet for meg og firfotingenes bestemor var å bestige Ellingsgardsfjellet i løpet av mandag.
Og som sagt, så gjort.
Mandag ble en strålende dag, og tindebestigningen gikk så godt den kunne gå, selv om det en stund så ut til at tofotingene måtte drikke nykokt bålkaffe direkte fra kaffekjelen - koppene lå så klart igjen på hytta...! Men kloke hoder fikk løsning på problemet, og mat og kaffe smakte fortreffelig. Mauser`n på nå 10 uker, overrasket meg stort, og gikk like godt opp hele fjellet på sine små poter uten antydning til rask puls...! Han blir nok en håndfull den lille tassen.
Emil så en stund ut til å spekulere på om denne viltre krabaten virkelig skulle bli boende her, etter som han tok ut alt han hadde av energi på å leke med Mauser de første dagene. Nå som han er blitt vant til å ha den lille loppa rundt seg til stadighet, ser det ut til at leken kan roe seg innimellom, men de koser seg mye sammen disse to.

Tirsdag arrangerte vi jakttrening for tollerne her på Lundamo. Med strålende sol og en svigermor som serverte boller, kaker og kaffe til alle mann lå forholdene til rette for god stemning hos seks hunder og hundeførere. Stemningen er vel generelt aldri særlig tung og seriøs når denne gjengen samles for trening, men FOR en deilig overraskelse!
Tusen takk, Reidun og Arngrim for deres store gjesfrihet! (Det var flere som ymtet frampå om at det kanskje ikke ville være så dumt å flytte på landsbygda etter dagens besøk...) Og ja, vi kjøper gjerne en del av jordet som treningsareal for våre håpefulle!!
Vi startet økta med en samling på stolsekkene for at hundene skulle lande, mens vi planla de momentene hver enkelt ville trene på. Remus fikk gjort noen flotte fremadsendinger, Rival trente på å holde et løsere grep om dummyen, Alfred gikk for enkeltmarkering, Troja fikk hente dummy igjen etter apporteringstørke siden oktober og trente dessuten på fremadsending for første gang, Jing hadde passivitet på dagsordenen (joda, DET hadde vi alle!) mens Emil fikk noen lange markeringer, samt at han fikk trene midt i alle de andre tollernes tisseflekker ;)
Selv om vi nok må trene oss opp igjen på de lengste markeringene, enset ikke Emil stedene de andre hundene hadde brukt som toalett, og hadde full fokus på å apportere dummyen, og dèt er jeg strålende fornøyd med!
Videre fikk alle flere runder med innkalling gjennom rekka med hunder (eller framover fra rekka for de som ønsket en enklere variant), og forbi de andre hundene. Alle fikk vi en vekker da hundene så ut til å sette fart bare fløyta ble plassert i munnen, og dermed var det bare å begynne å trene på det også - fløyta inn og ut av munnen, mens hunden skal sitte i ro. Snakk om å dele opp øvelsene...!

I går gikk vi oss en tur i skogen, og fant en passe bred bekk til at jeg fikk trent på avlevering av dummy fra en våt hund. Et annet mål var å kunne sende Emil direkte fra der jeg står, og over til den andre siden av bekken, uten at han løper villmann fram og tilbake langs bredden for å finne den beste plassen å krysse vannet på. Han løp vel ca. èn meter fra meg første gang, men etter en reprimande fulgte han håndsignalet fint, og krysset rett over.
Avleveringene fra vann gikk tipp-topp, uten antydning til risting (han har det så travelt med å komme inn igjen med dummyen denne gutten..!), og jeg håper og tror dette fortsetter gjennom sesongen!

Ginny gikk Dummy-F testen hun måtte bestå på søndag. Hun gjorde det svært bra på flere øvelser (18 av 20 poeng på walk-up synes jeg er meget imponerende), og fikk mer enn nok poeng samlet, men strøk desverre på en lang, skjult dirigering... Nå gjenstår èn sjanse den 20. april, og nok et par uker med spenning for min del...